Årsaken til første verdenskrig

Det finnes flere hovedårsaker til den første verdenskrigen. De fire årsakene kan vi si handler om våpenkappløp, imperialisme, nasjonalisme og internasjonal status.

Stormaktene ønsket å ha kontroll over flest mulig land over hele verden, altså danne seg kolonier. Andre land ønsket også å ta over områder, for eksempel Serbias ønske om å ta over Bosnia-Hercegovina, Kroatia og Slovenia for å danne ”Stor-Serbia”. Østerrike-Ungarn hindret Serbias ønsker om en stornasjonal stat i 1908, fordi store deler av Østerikke-Ungarns befolkning besto av kroatere, serbere og slovenere (kunne bli store opptøyer). Denne imperialismen skapte en spent situasjon mellom stormaktene og det ble nå snakk om et våpenkappløp (et mer tydelig begrep under den kalde krigen), siden stormaktene ville forberede seg mest mulig på en eventuell krig.

Landene kunne ikke krige alene for å vinne, så det ble dannet allianser (trippelalliansen og trippelententen). I disse landene ble det brukt mye nasjonalistisk propaganda for å motivere befolkningen på krig. Dessuten ble det stor fokus på å være ”det beste landet i verden”.

Den utløsende årsaken til den første verdenskrigen hendte først i 1914. Den 28. juni besøkte den østerrikske tronfølgeren Franz Ferdinand, og hans kone Sophie, Bosnia-Hercegovinas hovedstad Sarajevo (årsaken var for å markere Østerrike-Ungarns makt). Her ble de begge skutt og drept av den bosnisk-serbiske studenten Gavrilo Princip. ”Skuddene i Sarajevo” førte til utbruddet av første verdenskrig. Østerrike-Ungarn ble støttet av Tyskland, og Serbia ble støttet av Russland. Flere og flere land ble trukket med i krigen etter hvert.

Mer om fordypningsoppgaven

Jeg vil begynne å si litt om forfatterens biografi og hans språkbruk og skrive måte. Jeg vil også nevne noen bøker (krimserier) som han har skrevet. Jeg vil fortelle litt om handlingen i de tre bøkene jeg har lest og om hvordan hovedpersonen er siden det er en hovedperson i de tre bøkene. Jeg skal fokusere mindre på handlingen og forfatteren, og heller sette mer fokus på problemstillingen siden det er hoveddelen.

Knut Hamsun

Knut Hamsun mente at den naturalistiske diktningen var uinteressant. Hamsun rakker ned på de fire store forfatterne: Bjørnson, Ibsen, Kielland og Lie for demmes naturalistiske dikning og de kjedelige samfunnsskildringene de bruker. Han mente at sjelelivet skulle prege litteraturen, det var viktig å få fram følelsene og tankene på personene.

Vi har sett på filmen "Telegrafisten" som er basert på Knut Hamsuns roman "Sværmere". Hamsuns mannlige helt "vanderen" er en telegrafist, oppfinner og en rundbrenner. Han er alle damers sjarmør.

Fordypningsoppgave

Jeg har valgt å lese "Morder uten ansikt", "Hundene i Riga" og "Silkeridderen" av Henning Mankell. Jeg er ferdig med første bok (Morder uten ansikt) og er halvveis på andre bok. Det betyr at jeg må få opp tempoet, slik at jeg får god tid til å forberede meg til den muntlige framføringen.

Min problemstilling er hvordan hovedpersonen utvikler seg gjennom de tre krimbøkene. Jeg har valgt denne problemstillingen fordi det kan være interessant å se hvordan personen utvikler seg. Det går greit å lese disse bøkene, men det kan være litt vanskelig i blant, å sette seg ned for å lese. Å begynne med bøkene etter alle andre lekser eller etter en hard treningsøkt gir en utfordring.

Jeg skal prøve å jobbe effektivt framover, ved å skrive et handlingsreferat etter hver bok. Det gjør det lettere å huske f.eks den første boka etter den tredje boka. Jeg skal også skrive stikkord på hvordan hovedpersonen utvikler seg, slik at jeg kan sette det sammen etter den siste boka.

Jeg skal bruke Powerpoint på foredraget og i tillegg bruke notatark vedsiden av. Jeg har valgt å bruke Powerpoint sånn at alle henger med på det som blir sagt.

Jøder i Norge

Jøder er en av landets minste etniske og religiøse minoriteter. I dag bor det omtrent 1500 jøder i Norge. De er spredt rundt i landet. De fleste holder seg til Oslo eller Trondheim. Norske jøder er godt integrert i det norske samfunn. Vi har to organiserte grupper som er Chabad Lubavitch of Norway og Foreningen for Progressiv Jødedom i Norge.

Det har også vært mye snakk om jødehat i Norge. Det finnes små antisemittisme grupper, som forbindes som nazisme. Jøder har hatt problemer før og har det enda. Jøder har aldri vært godt likt. I 2006 skjedde det en hendelse, det var noen som prøvde å fyre skudd på synagogen i Oslo med automatvåpen. De fant ut noen dager senere at det var en terroristgruppe fra Algerie, som hadde planlagt bombeaksjoner i Oslo.

Noe av dette kan være årsaken for at det er viktig for dem å holde på sin religion, siden jødedommen har stor bakgrunn. Jødedommen var en av de første verdensreligionene. Jødene kjemper for å holde sin religiøse tro og kulturelle identitet. Siden det ikke er så mange jøder i Norge, ønsker de å skape et godt fellesskap mellom alle jødene. Derfor skal de bygge opp sterkere religiøs tro og bygge på den kulturelle identiteten i Norge. De kjemper sammen for å holde jødedommen oppe. Det er alltid nok av plass til de ulike religionene i Norge.

Det moderne prosjektet

Det moderne prosjektet er om den moderne samfunnsutviklingen. I midten av 1800-tallet utvikler samfunnet. Det var tro på framskritt på fornuft og vitenskap. Fornuften skulle gi et nytt verdensbilde. Det var også tro på at frie mennesker (humanisme) kunne forbedre verden. Det var opplysningsfilosofene som la grunnlaget for troen på fornuft, erfaring og kunnskap. I tillegg var den instruelle revolusjon, den franske- og amerikanske revolusjon, i samarbeid med de forskjellige filosofene som var med å skape det moderne samfunnet. Filosofene bruker litteratur for å få fram endringer.

Her er en oversikt over filosofene som var med å grunnlegge for troen på fornuft, erfaring og kunnskap:

- Voltaire
- Immanuel Kant
- Ludvig Holberg
- Charles Darwin
- August Comte
- Karl Marx
- Johan Stuart Mill
- Fredrich Nietzsche
- Søren Kierkegaard

Religiøse hodeplagg bør forbys i den norske skolen?

Det har blitt diskutert at religiøse hodeplagg bør forbys i den norske skolen. Dette er feil mener jeg. Hvorfor skal staten blande seg inn? Bør ikke folk ha frihet for hva de tror på? Vi har lov å bruke lue og caps på skolen og i timene, hvorfor skal det ikke være lov å bruke hijab da? Vi i Norge mener at det er viktig å bevare Kristendommen. Derfor skal andre religioner ha like mye rettigheter. De som velger å bruke religiøse hodeplagg har sterk tro på sin religion, da skal vi ikke ta dette fra dem. Jeg trur det er ingen som går å er irritert over at muslimske elever bruker hijab på skolen. Dette har foregått i mange år og er ikke et problem i dag. Gå akkurat sånn som du vil, ingen bryr seg! Ingen lager heftige diskusjoner ut av det.

Jeg skjønner at de forbyr religiøse hodeplagg på arbeidsplassen. Det er fordi man settes i arbeid, derfor bør vi sette privatlivet utenfor. Det er viktig at man følger reglene på jobb. De fleste arbeidsplasser har en regel på at det ikke er lov å bruke hodeplagg, hvis ikke det følger med uniformen. Da må man bare respektere det.

Bokanmeldelse av boka "Morder uten ansikt"

Den ene boka som jeg har valgt å lese er "Morder uten ansikt" av Henning Mankell. Det handler om et ektepar som blir myrdet, der Kurt Wallander jobber som kriminalførstebetjent ved Ystad-politiet kommer inn i bildet for å løse denne saken. Dette er en krimbok som er utrolig spennende. Det kan være litt kjedelig på starten, men det bygger seg oppover i spenningskurven. Når spenningen har først begynt så kan man ikke stoppe å lese hele boka, nysgjerrigheten tar over. Man blir veldig spent på hvordan boka ender. Den kan faktisk være litt skummelt når man lever seg inn i boka. Han skriver veldig enkelt (hverdagslig) på en god måte, han fanger leserne.

Denne boka er ingen barnebok, så jeg anbefaler folk flest over 14 år å lese denne boka, den er utmerket for de som liker krim og spenning. Grunnen for at det ikke egner seg for de under 14 år, er fordi boka kan være litt skummel og innholder blodige scener. Språket er ikke så pent, det er mye banning og handlingen passer mer for de litt eldre.

Retorisk vurdering av to partileder i valgdebatt høsten 2009

Jeg har valgt Siv Jensen fra Fremskrittspartiet (FRP) og Jens Stoltenberg fra Arbeiderpartiet (AP), og skal vurdere demmes holdning under valgdebatten.

Siv Jensen hadde en god holdning, hun begynner rolig, men utover debatten kan hun bli litt høylytt. Siv kan være litt upresis i blant, hun har vanskeligheter med å komme til poenget, budskapet kommer ikke helt fram. Hun svarer ikke helt på spørsmålene, men snakker mer rundt dem og holder noe av det for seg selv.

Jens Stoltenberg er veldig bestemt på det han mener, han er flink til å snakke. Han får fram budskapet. Han bruker veldig mye hender når han snakker. Stoltenberg går rett på sak, han snakker rett ut. Han kan være litt spydig og peker en del. Han bruker også humor under debatten.

Politikk

Oppgaven er å skille to partier. Synet på styreform, skole, helsevesen, innvandring og kirke osv. Jeg har valgt Fremskrittspartiet (FRP) og Arbeiderpartiet (AP). Disse partiene fokuserer på noe likt og ulikt. Begge partiene har veldig lik syn på skole og helsevesen. AP mener at alle barn skal sikres muligheter på god og gratis utdanning. Det er for mange barn som ikke kan lese, regne og skrive godt nok. Mange elever fullfører ikke videregående, derfor skal de skaffe seg flere og bedre lærere slik at barna lærer det de skal. FRP mener noe av det samme, men også at undervisningen må tilpasse seg til elevens kunnskapsnivå. De vil gjøre at skolen setter fokus på kunnskap og resultater. Regelmessig spising og kosthold er viktig, de vil derfor innføre et skolemåltid i grunnskolen. AP og FRP mener at alle har rett til godt pleie og omsorgstilbud, blir du syk skal du få den beste behandlingen så fort som mulig. AP mener at de vil få sykehusene, omsorgen og andre kommunale tjenester til å fungere sammen. De vil gi alle som trenger sykehjemplass og styrke elderes rettigheter gjennom en lovendring.

En av tingene FRP har satt i fokus er innvandring. De vil ha en grense på å ta inn innvandere. I de siste årene har Norge tatt i mot mange, og det kan forsterke dagens problem (kriminalitet). Vi tar imot flere enn vi klarer å integrere. De er opptatt av at innvandrerkvinner fortjener å få de samme muligheter og rettigheter, tvangsgifting er ikke lov, det er mot norsk lov. Utlandskestatsborgere til mer enn 3 måneders ubetinget fengsel, skal utvises fra Norge.
FRP kjemper også for at det skal bli lavere skatt og avgifter slik at vi får beholdt mer av skatt pengene. De synes at det er viktig å redusere bilavgift, og fjerne arveavgift og formueskatten. Norge har et kjempe høyt skatte- og avgiftsnivå.

AP kjemper for arbeid til alle. Mennesket er landets viktigste ressurs, alle trenger inntekt. Nå som vi er inne i finanskrisen er det viktig å holde arbeidsledighet på lavt nivå. En annen ting de har fokus på er miljø og klima, hjelpe til å holde jorden stabil. Ved å redusere biltrafikken og kjøre med renere drivstoff hjelper, de vil også gi strengere krav til energibruken. Hvorfor bruke mer enn det du trenger? De vil prøve å skaffe flere busser, bygge trikk og baner i byen.

Jeg mener at de bryter samtidig som de ikke bryter idealene fra opplysningstiden, de kjemper for mer frihet for enkelt mennesket. Nå tiden er ganske anderledes, frihet for enkelt mennesket og hensynet til fellesskap står ganske likt.

Adaptasjon

Vi har lest og sett på"Den misunnelige frisøren" i norskfaget. Vi skal nå sammenligne filmen med novellen. Vi skal se på forskjeller, om filmen er lik boken. Det jeg fant ut etter å ha lest novellen er små ting de har gjort om i filmen. Det var noe som ble fjernet, sånn som den mystiske telefonsamtalen Bent fikk, etter han hadde lagt seg. Susie er en som jobber i kiosken i novellen og i filmen er hun en som nettopp har flyttet i nabolaget og jobber med aromterapi. Hun har veldig dårlig hukommelse som gjør at hun glemmer fort, etter en stygg ulykke på dansegulvet for noen år siden. Hun må derfor skrive i en dagbok for å huske hva hun har gjort. Susie må også tegne folk hun har akkurat møtt for å gjenkjenne de. Avslutningen på filmen var også gjort om. I novellen avsluttes det med at Bent drar innom Frank for å klippe seg. Frank tar da å barberer hele hodet til Bent og spør om de er venner nå. I filmen avsluttes med at Susie og Bent blir sammen. Handlingen i novellen var mye mer om Bent og Frank enn i filmen. I filmen var Susie mye mer inkludert, det gikk mer ut på kjærligheten mellom Bent og Susie der Frank kommer i veien for dem.

Konklusjon: Novellen var helt grei omgjort til film, men det som var veldig dumt at det var anderledes slutt i filmen. Det hadde vært litt positivt om de hadde tatt med den mystiske telefonsamtalen, det kunne gjøre filmen litt mer spennende. Det er bra at filmen fikk fram Bents side sånn som i novellen.

Skolestart

Sommeren er over og skolen har startet igjen. Et nytt skoleår med nye muligheter. Denne bloggen skal brukes i norsk, historie og religionfaget. Her får vi muligheten til å blogge om forskjellige oppgaver, og om våre syn og meninger. Det er veldig greit å drive med blogg på skolen, det gir en liten variasjon på skolearbeidet. Det er gøy å lese andres blogg, for å få inspirasjon og idéer. Det er bra å kunne dele med andre. Det er morsomt å lese om andres meninger, og det er veldig fint at man kan kommentere andres innlegg.