Ekteskapsloven

Den nye ekteskaps loven er helt grei, noe kan være litt rart. Jeg syns det er veldig bra at to av samme kjønn kan få lov å gifte seg. Noen syns det er litt feil, men jeg mener at det handler om rettferdighet. De har like rett til å gifte seg som hetrofile. Vi alle er mennesker, og alle skal få lov å gjøre det de selv vil. Men jeg er veldig uenig med at fetter og kusiner kan gifte seg med hverandre (eller onkel, niese, tante og nevø). Det er bare ekkelt, bare det å være i familie. Det blir rett og slett helt feil!



Den som inngår ekteskap til tross for at han eller hun er gift fra før kan straffes med fengsel i inntil 4 år. Var den andre av ektefellene uvitende om forholdet, kan fengsel inntil 6 år idømmes. Medvirkning straffes på samme måte. Gifte personer som er bosatt i Norge kan bli straffet etter denne bestemmelsen dersom de inngår nytt ekteskap i utlandet.

Her er jeg litt uenig, dette var litt for strengt synes jeg. Selvfølgelig er det feil å gifte seg når man allerede er gift, men det skulle vært en litt mildere straff enn inntil 4 år. Man skal være trofast, men straff inntil 6år fordi den andre av ektefellene ikke visste om forholdet, er litt for hard igjen.

Ellers er jeg ganske enig i den nye ekteskapsloven, og syntes at det er veldig bra at det ble noen endringer. (f.eks ekteskap for to av samme kjønn). Noen blir svært glade for denne endringen, folk som faktisk er homofile eller lesbiske har ønsket dette lenge. Det var på tide at de også fikk lov å gifte seg.

Dikt tolkning-innledning

Arnulf Øverland var en norsk forfatter, lyriker og riksmålsmann. Han var født 27. april 1889 i Kristiansund og døde 25.mars 1968 i Oslo. Øverland har skrevet diktet "Du må ikke sove!", som er en del av diktsamlinga hans "Den røde front", 1937.

Diktet handler om framtid. Der man får et inntrykk på hva som skal skje. Det er to-jeg personer der den ene våkner av en underlig drøm, og lurer på hva drømmen vil fortelle han. Den andre jeg-personen opplever hendelsen og er en krigsfanger. Her advarer personen at det ikke bare har vært en drøm, men at det har virkelig skjedd. Personen forteller om hendelsen og hvilke situasjon som kommer til å skje. Diktet avsluttes med at jeg-personen får en følelse på at noe forferdelig skal skje, og at fredstiden er over, som fører at Europa kommer til å brenne.

Det blir gjentatt flere ganger at "Europa brenner". Det gjør at vi vet hvor det hender og fokuset er på Europa. Stemningen i diktet er dystert, det er trist. Diktet gir en følelse på reddsel og uro. Dette diktet er en kamplyrikk.

Sigrid Undset

Sigrid Undset, født 20.mai 1882 i Kalundbog i Danmark og døde 10.juni 1849 på Lillehammer, Norge. Hun var en norsk forfatter, og måtte rømme fra norge under invasjonsdagen i 1940. Grunnen til dette skyldes av Sigrids hathet på Adolf Hitiler og nazismen og sine interesser for jødenes skjebne. Hun rømte til Sverige og deretter til USA.

Hennes store drøm var å bli forfatter på heltid, men det måtte vente. Hun var forfatter vedsiden av kontorjobben. Etter tre år (1907) kom romanen hennes "Fru Marta Oulie", det var nå hun fikk sjansen til å bli en forfatter på heltid. Undset fikk stipend og reiste til Italia, her levde hun i kunstnermiljø. Anders Svarstad, var maleren hun traff og forelsket seg i.

Sigrid skrev på riksmål, og er mest kjent for romanene om livet i Skandinaviske land i middelalderen. Hennes mest kjente verk er trilogien Kristin Lavransdatter.